Viken kommunerevisjon har gjennomført en forvaltningsrevisjon av det helhetlige og overordnede internkontrollsystemet i Buskerud fylkeskommune. Formålet med revisjonen har vært å vurdere i hvilken grad fylkeskommunen har etablert et internkontrollsystem som gir tilstrekkelig styringsinformasjon, tydelige rutiner og systematisk oppfølging på overordnet nivå.
Revisjonen har undersøkt hvordan fylkeskommunen arbeider med styringsinformasjon, rutiner og prosedyrer, risikovurderinger og avvikshåndtering. Undersøkelsen bygger på dokumentanalyse, intervjuer med ledere på ulike nivåer og en spørreundersøkelse blant ansatte.
Rapporten viser at Buskerud fylkeskommune har etablert flere prosesser og rammeverk som gir et godt utgangspunkt for et helhetlig internkontrollsystem. Arbeidet med å utvikle et samordnet plan- og styringssystem er godt i gang, og det er igangsatt tiltak som kan styrke mål- og resultatstyringen. Samtidig peker revisjonen på at flere sentrale elementer i internkontrollen fortsatt er under utvikling og ikke fullt ut implementert i hele organisasjonen.
Når det gjelder rutiner og prosedyrer, har fylkeskommunen et kvalitetssystem som i stor grad kan sikre at styrende dokumenter er samlet, tilgjengelige og oppdaterte. Bruken av systemet er imidlertid uensartet, og mange rutiner lagres i alternative løsninger. Dette svekker den overordnede oversikten og gjør det vanskeligere å sikre enhetlig internkontroll.
Revisjonen finner videre at det er etablert et sentralt rammeverk for risikovurderinger, med felles verktøy og rutiner. Implementeringen er imidlertid i en tidlig fase, og risikovurderinger knyttet til måloppnåelse og kritiske driftsoppgaver gjennomføres ikke systematisk på alle nivåer. Dette begrenser bruken av risikovurderinger som aktivt styringsverktøy.
Avvikshåndteringen er regulert gjennom et felles system med klare rutiner og ansvarsforhold. Samtidig benyttes systemet i varierende grad på tvers av tjenesteområdene, og det er indikasjoner på underrapportering, særlig utenfor HMS-området. Svak meldekultur og usikkerhet knyttet til oppfølging reduserer systemets verdi som grunnlag for læring og forbedring.
På bakgrunn av undersøkelsen gir revisjonen anbefalinger som blant annet retter seg mot mer enhetlig bruk av kvalitetssystemet, styrket gjennomføring av risikovurderinger og bedre utnyttelse av avviksinformasjon i forbedringsarbeidet.